Start » manifest » Flere berømte manifestet å lese

Flere berømte manifestet å lese

Det mest kjente å lese av alle manifest, i hvert fall av dem som bærer tittelen, er det kommunistiske manifest, eller det Kommunistiske Partis manifest som det opprinnelig het. Denne erklæringen ble skrevet og utgitt i 1848 av de tyske tenkerne og aktivistene Karl Marx og Friedrich Engels, kjent som fedrene til den lesesåkalte «vitenskapelige sosialisme» (først og fremst faller denne tvilsomme æren på Marx og da særlig på hans hovedverk «Kapitalen», som kom ut en stund etter det kommunistiske manifest).

Du kan lese at i 1848 brøt det ut krig og revolusjon i mange steder i Europa, og Marx og Engelsk benyttet anledningen til å forklare sitt syn på fortiden og fremtiden. De mente at menneskehetens historie hadde vært preget av ulikhet og klassekamp, men mente at det kapitalistiske industrisamfunnet hadde potensial til å bli omformet til et idealsamfunn uten ulikhet og klasser. Dette ville imidlertid kreve en gjennomgripende politisk, sosial, og økonomisk revolusjon for å bryte ned kapitalistiske produksjonsformer og avskaffe eiendomsretten. Marx og Engels la større vekt på de foreliggende problemer enn på å spesifisere detaljene i denne fremtidige kommunistiske utopi.

Et berømte manifest å lese

Å lese et annet manifest som hadde enorm politisk betydning var den amerikanske uavhengighetserklæringen. Dokumentet ble riktig nok ikke kalt et manifest, men det ble heller aldri kalt for en uavhengighetserklæring i selve teksten. Det var likevel det det var: først og fremst en begrunnelse for at tretten kolonier måtte løsrive seg fra britisk styre, og dernest en prinsipiell beskrivelse av hva forholdet mellom myndigheter og folk er og bør være.

Når du lese av uavhengighetserklæringen beskrev visse rettigheter som de amerikanske opprørerne tenkte påløpte alle mennesker og kan derfor ikke bli undergravd eller overses av myndighetene. Den dag i dag huskes erklæringen særlig fordi den påsto at alle menn er født like, og har gudegitte rettigheter som liv, frihet og retten til å søke lykken. Dette var en språkbruk som var nærmest uhørt på 1700-tallet men etter hvert skulle fortone seg som selvsagt i hele den vestlige kulturkrets.